Torunn kom med en liste på to sider
Torunn jobber med kommunikasjon i en mellomstor bedrift på Sunnmøre, og hun meldte seg på Modul 2 fordi hun skulle intervjue sin egen administrerende direktør for en intern profil. Hun hadde aldri gjort et lederintervju og var åpen om at hun var nervøs. Første kursdag la hun frem en liste på to sider med ferdig formulerte spørsmål, nummerert fra topp til bunn.
Jeg har sett dette mønsteret mange ganger. Listen er et trygt sted å holde seg fast. Den gir følelsen av kontroll, men den har en pris: den som holder en liste, lytter ofte mer til neste spørsmål enn til svaret som blir gitt. Torunn var ikke alene om dette, og det er ingen skam. Det er et naturlig utgangspunkt for de fleste som øver.
Første øvelse: stille bort listen
I modulens første øvelse sitter deltakerne to og to. Den ene er leder, den andre intervjuer, og intervjueren får lov til å ha med seg bare tre stikkord på et lite kort. Torunn syntes det var ubehagelig i begynnelsen. Hun famlet etter ordene og stilte et par lukkede spørsmål som fikk korte svar, noe hun selv la merke til underveis.
Etterpå gikk vi gjennom opptaket sammen. Jeg ba henne ikke vurdere seg selv, bare markere to steder der svaret fikk henne til å tenke «der ville jeg gjerne hørt mer». Hun fant dem raskt. Begge gangene hadde hun gått videre til neste punkt i stedet for å bli værende. Dette ble utgangspunktet for resten av arbeidet vårt med oppfølgingsspørsmål.
- Tre stikkord i stedet for en full liste
- Opptak av øvelsen og felles gjennomgang
- To steder markert der svaret fortjente mer
Åpne spørsmål og hva de krever av deg
Neste steg var å skille mellom spørsmål som kan besvares med ja eller nei, og spørsmål som inviterer til forklaring. Torunn skrev om sine egne spørsmål. «Har selskapet endret strategi?» ble til «Hva var det som gjorde at dere valgte å gå en annen vei?». Forskjellen virker liten på papiret, men i samtalen åpner den for hele fortellinger.
Et åpent spørsmål stiller likevel krav til intervjueren. Du må tåle stillhet etter at det er stilt. Mange fyller den umiddelbart med et nytt spørsmål eller en omformulering. Vi øvde på å vente to–tre sekunder lenger enn det føles naturlig. Torunn sa at det første gangen føltes som en evighet, men at svaret som kom etter pausen var det beste i hele øvelsen.
Å følge opp i stedet for å gå videre
Det som skiller et godt lederintervju fra en opplesning av spørsmål, er oppfølgingen. Vi brukte en enkel arbeidsmetode i kurset: etter hvert svar velger du ett ord eller én setning som lederen selv brukte, og spør videre derfra. «Du sa at dere var forsiktige. Forsiktige på hvilken måte?» Spørsmålet viser at du har hørt etter, og det gir som regel mer konkrete svar.
Torunn øvde på dette i tre runder med ulike medstudenter, og hver gang var det litt lettere. Hun oppdaget også at de beste svarene sjelden kom på spørsmålene hun hadde forberedt, men på oppfølgingene. Listen hennes krympet fra to sider til en halv, og de resterende punktene fungerte nå som en trygghet i bakgrunnen, ikke som manus.
- Velg ett ord fra svaret og spør videre derfra
- Vent litt lenger enn det føles naturlig
- Skriv ned uttrykk lederen bruker selv
Det virkelige intervjuet
Et par uker etter modulen intervjuet Torunn direktøren sin. Hun fortalte meg etterpå at hun hadde tatt med tre stikkord og en notatbok, og at samtalen varte nesten en time lenger enn hun hadde planlagt. Direktøren hadde begynt å fortelle om et vanskelig år i selskapets historie, noe Torunn ikke hadde forberedt noe spørsmål om, men som hun nå kunne følge opp uten å miste tråden.
Hun var ikke fornøyd med alt. Hun syntes selv at hun avbrøt to ganger og at hun hoppet over et tema hun hadde ønsket å komme inn på. Men hun beskrev samtalen som den første hun hadde gått ut av med følelsen av å ha forstått noe om personen hun satt overfor. Det er et realistisk og godt utbytte av en modul som denne.
Hva vi andre kan ta med oss
Torunns historie er ikke uvanlig, men den viser noe viktig: forberedelse og lytting henger sammen. Du forbereder deg for å kunne slippe manuset, ikke for å holde fast i det. Researchen fra Modul 1 gir deg noe å vite, og øvelsen i Modul 2 gir deg frihet til å bruke det kunnskapen den gir når samtalen tar en uventet vei.
Vi lover ikke at alle intervjuer blir gode, og kurset kan ikke garantere hvordan en leder vil svare. Det vi kan tilby er en trygg ramme for å øve, tilbakemeldinger som er konkrete, og tid til å prøve på nytt. Mange deltakere beskriver at nettopp det å få feile i et rom uten innsats er det som gjør at de tør mer i det virkelige intervjuet.
- Forbered deg for å kunne slippe manuset
- Øv i et trygt rom der feil er tillatt
- Ta opptak og se etter steder du gikk videre for raskt
Torunn kom med en liste og gikk med en nysgjerrighet hun ikke visste at hun hadde. Det er kjernen i Modul 2: å bli en intervjuer som lytter, venter og følger opp. Det krever øvelse, ikke talent. Hvis du kjenner igjen din egen nervøsitet i historien hennes, er du i god selskap, og det finnes en vei videre som består av små, konkrete trinn.