Prisen er først og fremst tid
Selskapsresearch har ingen faktura fra kildene. Årsregnskap, børsmeldinger, nettsider og avisarkiv er stort sett åpne, så den reelle kostnaden er timene du bruker før du setter deg ned med lederen. I Modul 1 ber jeg deltakerne føre en enkel tidslogg i den første øvelsen, og tallene overrasker ofte. Mange tror at researchen tar en time. For et ukjent selskap går det gjerne et par kvelder før du har et notat du faktisk kan bruke.
Tid har også en pris for frilansere, som ofte jobber på fast honorar. Bruker du fem timer på research til en tekst som gir ett fast beløp, påvirker det hva oppdraget er verdt for deg. Derfor snakker vi åpent om dette i kurset. Du bør vite hva en grundig forberedelse koster deg, slik at du kan velge dybde bevisst og ikke ved en tilfeldighet.
Hva som gjør én research dyrere enn en annen
Størrelsen på selskapet betyr mindre enn man skulle tro. Et stort konsern har mye åpent materiale, men det er også mye støy som må sorteres. Et lite verksted i distriktet har kanskje bare en nettside og et regnskap, og da blir jobben å finne ut hva som mangler. Begge deler tar tid, men av ulike grunner.
Det som oftest driver innsatsen opp, er uklarhet om hva du skal bruke notatet til. Skal du skrive en kort profil eller stille dype spørsmål om strategi? Har du ikke bestemt vinkelen, leser du alt og får lite ut av det. Andre faktorer er om selskapet har skiftet navn eller eierstruktur, om språket i kildene er fagspesifikt, og om du må sjekke påstander mot flere kilder.
- Uklar vinkel gir bred lesing uten fokus
- Endret eierskap krever flere kilder
- Fagspråk bremser tempoet i starten
- Motstridende tall må avklares før intervjuet
Gratis kilder og hva de egentlig koster
Åpne kilder er gratis i kroner, men ikke i oppmerksomhet. Et årsregnskap sier mye om størrelse og utvikling, men det krever at du kan lese noen få nøkkelposter uten å drukne i detaljer. I kurset går vi gjennom hvilke linjer som er verdt å stoppe ved, og hvilke du trygt kan hoppe over første gang.
Noen kilder ligger bak betalingsmur, som avisarkiv og bransjerapporter. Ofte finnes det en gratis vei: bibliotektilgang, selskapets egne pressesider eller eldre artikler som er åpne. Jeg anbefaler å starte med det gratis tilgjengelige og først deretter vurdere om en betalt kilde faktisk tilfører noe du mangler. Det er sjelden nødvendig for et første notat.
Dybden bestemmer innsatsen
Et researchnotat kan være én side eller ti. Poenget i Modul 1 er at dybden skal passe formålet. Til et kort intervju for en bedriftsprofil holder det ofte med selskapets historie, produkter, nøkkeltall og to-tre spørsmål du ikke finner svar på. Til et lengre lederintervju trenger du mer: utvikling over flere år, hvem de konkurrerer med, og hva andre har sagt om dem.
En nyttig tommelfingerregel er å sette en tidsramme på forhånd og la den styre hva som kommer med. Begrensningen tvinger deg til å prioritere, og det er en ferdighet i seg selv. Deltakerne som trener på dette, merker at notatene blir kortere og bedre. De bruker mindre tid på å lese og mer tid på å bestemme hva de vil vite.
- Kort profil: historie, produkter, nøkkeltall
- Langt intervju: utvikling, marked, omtale
- Sett tidsramme før du begynner å lese
Hvordan vi holder innsatsen rimelig i kurset
I øvelsene i Modul 1 jobber du med ett selskap fra start til ferdig notat. Du får en mal som deler research i faste deler, og du får tilbakemelding på hvor du kunne spart tid. Malen er det som gjør størst forskjell. Når du vet hvor hver opplysning skal stå, slutter du å lese i sirkler.
Vi går også gjennom vurdering av kilder, fordi en dårlig kilde koster mer enn den sparer. Rettelser etter at teksten er publisert er dyre i tillit, selv om de ikke koster noe i penger. Å bruke ti minutter ekstra på å sjekke hvem som står bak en påstand, er billig forsikring mot den typen arbeid.
Selskapsresearch koster først og fremst tid, og tiden styres av vinkel, kilder og ønsket dybde. Bestem formålet først, start med åpne kilder, bruk en fast mal og sett en ramme du holder deg til. Da blir notatet kortere, tryggere og lettere å bruke i selve intervjuet. Det handler om å forberede seg godt nok, ikke om å lese alt som finnes.