Sjekkliste før du bestemmer deg: er researchen god nok til intervjuet?

Hvorfor en sjekkliste før intervjuet

Mange deltakere på Modul 1 spør meg samme ting: hvordan vet jeg at jeg har lest nok? Svaret er sjelden et antall dokumenter. Det handler om om du kan forklare selskapet for en uinnvidd på noen få setninger, og om du vet hva du fortsatt ikke vet. Sjekklisten under er laget for det siste punktet, siden hullene i researchen ofte er det som koster mest i selve intervjuet.

Jeg bruker listen som et stoppunkt. Den kommer etter at du har samlet kilder og skrevet første utkast til researchnotat, og før du avtaler tidspunkt eller sender spørsmål. Å gå gjennom den tar tjue til tretti minutter, og det er tid som lett spares inn igjen når du sitter overfor lederen og slipper å spørre om ting som står på selskapets egne nettsider.

Listen lover ikke et bedre intervju, men den gjør det lettere å se hva du faktisk har i hendene. Hvis du kan krysse av for de fleste punktene, er du godt rustet. Hvis ikke, vet du hvor du skal lete videre, og det er hele poenget med å stoppe opp før du bestemmer deg.

Kildene: hvor kommer opplysningene fra?

Første spørsmål er enkelt: kan du si hvor hver viktig opplysning i notatet kommer fra? Åpne kilder om et selskap er for eksempel selskapets egne nettsider, årsberetning og regnskap, offentlige registre, pressemeldinger og tidligere omtale i fagpressen. Skriv kilden ved siden av hver påstand, helst med dato for når du leste den. Da ser du raskt hva som er dokumentert og hva som bare er noe du tror.

Se også på kildenes avstand til selskapet. En pressemelding forteller hva selskapet vil at andre skal oppfatte. Et regnskap forteller hva som er rapportert i tall. En artikkel i et fagblad kan gi et utenfra-blikk, men også den kan bygge på selskapets egne opplysninger. Det er ikke noe galt i å bruke alle tre, så lenge du vet hvilken du står på når du skriver eller spør.

Til slutt: er kildene oppdaterte? Et selskap kan ha skiftet eier, ledelse eller retning siden teksten du leste ble skrevet. Sjekk at det du bygger på fortsatt stemmer, og noter det du er usikker på som spørsmål til intervjuet i stedet for som fakta i notatet.

• Hver viktig opplysning har en kilde og en lesedato
• Du har minst én kilde utenfor selskapets egen kommunikasjon
• Du har sjekket at tall og navn ikke er utdaterte

Selskapet i grove trekk: kan du forklare det kort?

Prøv å si høyt, uten å se på notatene, hva selskapet gjør, hvem kundene er og hvordan det tjener penger. Stopper du opp, er det et signal. Du trenger ikke forstå alle tekniske detaljer, men du må kunne skille mellom produkt, tjeneste og marked, og mellom det selskapet selger og det det bruker mest tid på.

Se deretter på størrelse og struktur. Er det et enkeltstående selskap eller en del av en konsern? Hvor mange ansatte oppgir de, og hvor holder de til? Slike grunnopplysninger gir deg ramme for hva som er realistisk å spørre om, og de hindrer at du tillegger en liten bedrift ressurser den ikke har, eller omvendt.

Til slutt: kjenner du lederens rolle? En daglig leder, en teknisk sjef og en styreleder har ulike svar å gi. Les hva som er offentlig kjent om bakgrunnen til den du skal intervjue, og bruk det til å velge temaer som passer rollen, ikke til å gjøre intervjuet til en gjennomgang av en CV.

Hull og motsigelser du har funnet

Et godt researchnotat inneholder en egen liste over det du ikke fant. Kanskje årsberetningen nevner en omorganisering uten å forklare den, eller nettsiden beskriver en tjeneste som ikke er nevnt i regnskapet. Slike avvik er ikke feil du må skjule, de er ofte de beste utgangspunktene for åpne spørsmål, fordi svaret ikke kan leses andre steder.

Skill mellom hull som kan lukkes ved mer lesing og hull som bare lederen kan fylle. Det første bør du gjøre noe med før intervjuet. Det andre tar du med deg som spørsmål. Hvis du bruker intervjutiden på å lete etter noe som lå to klikk unna, har du brukt en verdifull samtale på en enkel oppgave.

Vær ærlig overfor deg selv om hva du har tolket. Når to kilder spriker, er det fristende å velge den som passer best med vinkelen du har i hodet. La heller begge stå i notatet, og merk at du ikke vet hvilken som stemmer. Det holder deg etterrettelig også når teksten senere skal skrives.

• Du har en egen liste over det du ikke fant svar på
• Du har merket motstridende opplysninger i stedet for å velge én
• Du vet hva som kan leses seg til og hva bare lederen kan svare på

Fra notat til spørsmål

Researchen er ikke ferdig før den har påvirket spørsmålene dine. Se på de første fem spørsmålene du har tenkt å stille: kunne noen av dem vært stilt til hvilken som helst leder i hvilken som helst bransje? Da er de for generelle. Et godt spørsmål viser at du har lest, uten å vise av for å vise av, og åpner for at lederen forteller mer enn du allerede vet.

Sjekk også at spørsmålene ikke gjentar det som står i kildene dine. Å spørre om stiftelsesår eller antall ansatte er sløsing. Bruk heller opplysningene som bakgrunn, for eksempel ved å si at du har lest at selskapet har vokst i en bestemt retning og spørre hva som lå bak valget.

Til slutt: har du en rekkefølge? Et researchnotat er ordnet etter kilder, men et intervju bør følge en samtale. Flytt spørsmålene så de bygger på hverandre, og la de vanskeligste komme etter at lederen har fått snakke om noe han eller hun kjenner godt.

Praktisk sjekkliste: kryss av før du bestemmer deg

Samler vi det over, blir listen kort nok til å skrives ut og ha ved siden av notatet. Gå gjennom den én gang, ærlig, og legg inn tid til å rette opp det du ikke kan krysse av for. Det er bedre å utsette intervjuet noen dager enn å gå inn i det med huller du kunne ha lukket.

Listen er ikke en test du kan stryke på. Den er et verktøy for å bestemme om du er klar, og den viser deg hva som mangler. Noen vil krysse av for alt og likevel oppdage nye hull under intervjuet, og det er normalt. Poenget er at de hullene da er mindre, og at du vet hvordan du skal håndtere dem.

• Kilder og lesedatoer er notert for alle viktige opplysninger
• Du kan forklare selskapet muntlig på under ett minutt
• Du kjenner lederens rolle og hva den rollen kan svare på
• Hull og motsigelser står i en egen liste
• Spørsmålene bygger på researchen og følger en naturlig rekkefølge